Hopp til innhold

Melchior Ramus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melchior Ramus
FødtMelchior Danielssønn Ramus
20. des. 1646Rediger på Wikidata
Død27. feb. 1693Rediger på Wikidata (46 år)
BeskjeftigelseSkribent, kartograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
SøskenJonas Ramus
BarnJohan Daniel Ramus
Joachim Frederik Ramus
Christian Ramus
NasjonalitetNorge

Melchior Danielssønn Ramus (1646–1693) var en norsk teolog, mest kjent som en av kartografiens grunnleggere i Norge.[1]

Han ble født på Akerø prestegård på det som i dag er øya Gossen i Aukra kommune utenfor Molde. Foreldrene var den danskfødte sogneprest Daniel Ramus (ca. 1612–1654) og Anna Christensdatter Bernhoft. Etter farens død giftet moren seg med den nye sognepresten Hans Breyer (1625–1704). Farfaren var John Green, og etternavnet gren (som på et tre) er på latinsk ramus.

Utdanningen

[rediger | rediger kilde]

Sammen med brødrene Jonas Ramus og Christen, måtte Melchior til Trondheim for å gå på Trondheim katedralskole (latinskolen), og alle tre gikk videre til studier ved Københavns Universitet i 1665 og fikk hver sin baccalaureus i 1666. Melchior forfattet en avhandling om Theatrum idolorum i 1667 og to verk om hva det vil si å være luft.

Lektoratet

[rediger | rediger kilde]

Han søkte i 1681 på den ledige jobben som viserektor ved samme Trondheim katedralskole. Og fikk den. Med ferdig magister i 1682 fra Københavns Universitet søkte han så på det ledige lektorat efter mag. Christen Skioldborg (–1682). Og fikk det. Han var lector theologiæ i ti år frem til sin tidlige død i 1693. Han var således underordnet rektoren, hans danskfødte læremester Simon Hof (1634–1708), som i 1693 også etterfulgte Melchior som rektor. Melchior hadde likevel bedre lønn fordi han fra 1688 fikk jobbet med å være notarius capituli, sekretær for domkapitelet som bestemte over Nidarosdomen.[2]

Fra 1689 arbeidet han fire år med å tegne kart over hele landet, og var i 1692 på visitt hos kongen for å overrekke et norgeskart til kong Christian V av Danmark og Norge sin oversekretær og leksikograf Matthias Moth (1649–1719). Kartet ble innlemmet i Det Kongelige Bibliotek (grunnlagt 1661).[3] Året etter døde han etter indre blødninger og ble begravet under Nidarosdomens kor. Enka Anna tok vare på kartene, og ga dem til biskop Peder Krog (1654–1731), men de forsvant da biskopens hus brant i 1699. Også dette norgeskartet er blitt borte.[4] Karthistoriker Kristian Nissen (1879–1968) omtalte Melchior som en av norsk kartografis grunnlegger ved 350-årsfeiringen for hans død i 1943.[5]

Melchior var ellers den eldre bror til historiker Jonas Ramus (1649–1718) som også tegnet kart foruten å være prest i Norderhov på Ringerike.[6] Melchior giftet seg i 1683 med Anna Kyhn (–1727). De fikk flere barn. Etter Melchiors død i 1693 flyttet enken og sønnene inn hos svigerfaren, oberstløytnant Hans Kyhn.[7] Blant Melchiors sønner finner vi:

  • Disputatia physica naturam et breviter proponens, om luftens natur
  • Theatrum Idolorum
  • Tabula chorograhica praefecturae Nidrosiensis territorium tam continens quam maritimum eiq (qva solem orientem spectat) adjacentis provinciae Jemptelandiae, kart over Trøndelagene fra 1690. Er vist i Hoem, Arne I. (1986). Norge på gamle kart. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202109213. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Melchior er omtalt i Melchior Ramus i Dansk biografisk lexicon 1887–1905, der en også finner omtaler av flere av hans sønner og brødre.
  2. ^ Asbjørn Øverås (1952). Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952. Trondheim: Brun. 
  3. ^ Brun, Viggo (1885-1978) (1962). Regnekunsten i det gamle Norge: fra Arilds tid til Abel. Oslo: Universitetsforlaget. 
  4. ^ Maps and mapping of Norway 1602–1855
  5. ^ Kristian Nissen, Melchior Ramos, en av den nasjonale kartografis grunnleggere, 1943.
  6. ^ Melchior, broren og sønnen er inngående omtalt i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1952. 
  7. ^ Svigerfaren Hans Kyhn var fra 1694 kommandant på Munkholmen der Peder Griffenfeld (1635–1699) satt fengslet, men etter løslatelsen flyttet Griffenfeld inn hos enken og levde sin siste tid der.